Konkret informasjon om RBK-taktikk under Eggen?

[Fosenbanden]

Hei.

Er det noen som vet om det finnes analyser e.l. om hvordan RBK trente og spilte under Eggen? Jeg har lest Godfoten av mannen selv men er ute etter mer konkrete ting som bevegelsesmønster de brukte, hva som utløste dem, rolleinstrukser og slike ting.

Kort sagt vil vite taktikken til RBK i den perioden, så konkret og faglig som mulig. Skjønner at det er variasjoner fra kamp til kamp, men er ute etter "basisen". Har lett endel både etter bøker og artikler/video, men finner ikke all verden.

Dette er da informasjon som må være nedfelt noe sted og tilgjengelig?

Hilsen breddetrener med ambisjoner sykt over evne 😆

[Macha]

Enig, vurderte selv å starte en liknende tråd for å spørre forumets brukere hva som egentlig lå i Eggensk 4-3-3, da jeg opplever at det stopper for de fleste etter formasjonen i seg selv, samtidige bevegelser i lengderetning og førtifemgraderspasningen.

Mulig å få et konkret svar på dette, gjerne fritt for synsing? Det er tydeligvis mer innviklet enn man skulle tro, gitt ørkenvandringen de siste 16-17 årene.
Ideelt hadde vi her fått en slags unison «sann» skriftlig fremstilling av Eggensk 4-3-3 vi kunne benytte som målestokk for lagets prestasjoner fremover. Mulig det blir for ambisiøst.

[Zorac]

Det er i hvert fall mulig å få ned en del grunnleggende "standard-trekk". Blant annet hadde man jo minst tre bevegelser når ving/back var i innleggsposisjon, hvor én - gjerne midtspissen - løp på første stolpe, én - som regel motsatt ving - trakk på bakre, og én - som oftest indreløper - løp inn i rommet "femogførti". Oppspillsvarianten gikk gjerne på keeper-(stopper-)back-sentral midt-motsatt ving med denne sidens back på overlapp. I forsvar hadde vi ofte én stopper som støtet ut og/eller forsøkte å bryte foran (typisk Hoftun) med den andre stopperen i sikring.

Så var det generelt mange samtidige bevegelser hvor man sjelden (utover bakromspasninger) spilte på den første/fremste, da dette gjerne var et "lokkedue-løp" for å dra med motstandere og skape rom for andre. Få touch og lite tid med ball var også en suksessoppskrift, slik at motstander fikk lite tid til å gå i duell, men heller måtte løpe imellom/etter. Det handlet mye om å angripe og flytte bein og ball så raskt at motstander ikke hadde sjanse til å følge etter alt. Få overtall/ubalanse raskest mulig. Dette gjorde også kontringer uhyre effektive, og det sies at Eggen valgte Jamtfall nettopp fordi han var en fremragende igangsetter (til tross for en del rart på streken) - til og med hos keeper var altså potensialet for å skape sjanser høyt prioritert. Pasninger i rom heller enn på fot, og gjerne gjennom ledd. Bevegelsene skulle gå i forkant og utløse pasningen, og igjen; flere pasningsalternativer/bevegelser samtidig.

Det man kanskje kan koke det ned til, sånn helt basic, er at ballfører - uansett hvem dette måtte være - til enhver tid skulle ha flere alternativer høyere i banen eller nærmere mål å spille på, og det skulle være så dynamisk og bevegelig at flest mulig av disse hadde løpt seg fri fra eventuelle oppassere.

Det er andre som kan gå vesentlig mer i detaljer (Zaphod?), men det hadde kanskje gått an å sende mail til for eksempel Kai Bardal?
_________________
Influencerâ„¢

[Joestlaachmkr]

Total football, 4-3-3, og en spillestil som var mest mulig en kopi av den som Michels og Cruyff hadde.

[Macha]

Flott Zorac, mange takk Om flere sitter på info er det bare å dele. Vi har nesten en «plikt til å ta vare på» denne informasjonen for ettertiden.

[gm]

Skammelsrud har vel fortalt at han hadde 10-12 valg, etter pasning fra f eks Bergdølmo på v back. Først på valg 12 kom støttepasning.
Ballføring var også helt krise. Høres komplisert ut.

[PerO]

Omstilling fra forsvar til angrep var vel også en av de store styrkene til både Drillo og Eggen.

RBK kunne ligge i en veldig dyp 4-5-1 i forsvar. 10 sek etter at de vant ballen omkring egen 16, var 6-8 spillere og ballen passert midtbanen, og på vei fremover. Motstanderen harr nok med å løpe etter og fikk sjeldendt organisert forsvaret.

Som nevnt over, var keeper veldig viktig i denne omstillingen når han fikk ballen. Hos Eggen var det alltid en som trakk seg fri ved begge sidelinje (back eller ving) slik at keeper umiddelbart kunne kaste fremover gjennom ledd. Deretter gir oftest ballen inn mot midten til sentral spiller på vei fremover.

[Nordens Lokomotiv]

En ting er hvordan Eggen ville spille, her er han ikke så unik. En haug av norske og utenlandske trenere ønsker det samme, og noen delvis klarer å gjenskape fotballen til Eggen i kortere perioder. Begynner å bli mange trenere som har blitt genierklært fordi spillerne over tid har fått utvikle relasjoner seg i mellom som får fotballen til å minne om fotballen i våres glansdager.

Forskjellen nå er jo at det på ingen måte var tilfeldig da Eggen gjenskapte dette år etter år. Der trenere i dag tror det handler mest om å kjøpe de riktige spillerne å gi noen korte instrukser (husker da Perry ville ha Vilsvik, Konradsen og Johansen...), og at spillerne selv utvikler relasjoner over tid, var det Eggen selv som sørget for at disse relasjonene utviklet seg raskt.

Eggen sto selv og detaljstyrte laget på feltet. Det var øvelse, øvelse, øvelse ned på det minste detalj for at vi skulle lykkes år etter år. I dag står trenere og snakker om at det tar tid og at man må ha de samme spillerne over mange år, der Eggen visste eksakt hva HAN skulle gjøre på feltet for å gjenskape fotballen.
_________________
Nordens eneste fotballdiktatur